Hvorfor i all verden skal jeg blogge?

Jeg som ikke har noe liv, som sitter hjemme 24 timer i døgnet og som i tillegg har kognetiv svikt pga. sykdommen. Ja, for jeg har en sykdom, ME. Det er ikke akkurat den enkleste sykdommen jeg kunne ha fått, mange ganger skulle jeg virkelig ønske at jeg kunne ha byttet. Jeg er fullstendig isolert i hjemmet i en alder av 36 år. Livet mitt leves stort sett gjennom internett. Tidligere var jeg aktiv på mange måter og kunne ikke forestille meg hvordan livet ville bli.

 Jeg vet ikke om dette kommer til å kun bli en sykdomsblogg, mest sannsylig ikke. Jeg har meninger om mye og mangt som ikke har med sykdommen å gjøre. Det gjelder bare å finne kreftene til å skrive og håpe på å bli inspirert nok til å gjøre det. Tittelen på siden min er vel ment litt ironisk, håpet er at det engang skal bli sant.

 Foreløpig har jeg valgt å holde bloggen litt skjult fra omverdenen, redselen for å ikke strekke til sitter dypt og hardt. Vi får se om motet øker etterhvert.