Bridget Jones gå hjem og vogg!

 

Ja, for nå har jeg nettopp lest gjennom en dagbok jeg skrev i på slutten av 90-tallet. Der stod det, alt som Bridget gjennomlevde. Humørsvingninger fra dag til dag og da snakker vi fra himmelsk lykke til djevelsk ulykke fra en dag til en annen. Lister som *Ta solarium *Husk mageøvelser hver kveld osv. Jeg drømte hele tiden om den perfekte kroppen og  slet meg på jobb mens jeg sippet på do i smug over tapt kjærlighet. Og det var menn og det var ikke menn. Frivillig og ufrivillig. Og dager hvor jeg lyttet til nyinnkjøpt klassisk musikk med ro i sjelen og fullt bestemt på å ha full kontroll over livet fremover for neste dag være helt nevrotisk over den telefonen jeg ventet på som ikke kom. Og det som var gjennomsyrende alt var en fryktelig usikkerhet, redd for hva alle syntes og mente om meg. Heldigvis blekner sånt litt med årene. Og bakerst i boken fant jeg en søtt kort fra en gammel flamme som ga meg litt farge i kinnene når jeg husker tilbake på det vi delte. Jeg er vanligvis ingen dagbokskriver men dette lille kikkhullet tilbake i tid var kjærkomment og morsomt, samtidig som jeg innser at jeg nok til tross for de snart 10 årene som har godt fremdeles har “issues” som på den tiden, heldigvis.