For noen høres det kanskje ut som om jeg har et luksusproblem, noen vil kanskje uansett mene det, hva vet jeg? Jeg er ikke i jobb for tiden, jeg har på grunn av ME og fibromyalgi hatt tidbegenset uføretrygd i ett år og har ett år til med det igjen, foreløpig. På grunn av disse sykdommene min er jeg så og si husbunden, jeg greier ikke lenger gjøre ting som var en selvfølge før jeg ble dårligere.
Kognitivt fungerer jeg heller ikke som før, jeg sliter med ord, konsentrasjon og utholdenhet innefor dette. Dvs. at kjære ting som det å lese bok, se film, strikke, lytte til musikk har blitt noe jeg nesten ikke gjør lenger. Så nå er det pc’en som brukes mest, rastløse klikk for å finne korte innlegg som jeg makter å lese.
Nå har jeg kommet til mitt problem, jeg finner ikke lenger glede i å sitte ved pc’n hver dag i de timene jeg er våken. Så noe må gjøres for at jeg skal finne gleden tilbake, ellers er jeg redd for at depresjonen innhenter meg.
Er det noen ME’ere som har noen gode tips?
Jeg kunne kanskje ha brukt mer tid til å blogge? Hmm.
Men hva blogger man om når livet inneholder så minimalt?
PS! Bytt ut man med life! Viktig!
Ja, si det..Blogger jo jeg også, men føler også jeg har lite å skrive om. Kunne skrevet side opp og side ned om hverdagen, men tenker hvem orker lese om det, en vil jo ikke virke sytete, og hverdagen min består av mye vondt for tida. Så skriver nå og legger inn litt bilder av disse smykkene mine istedet da, selv om det neppe er så mye mer interessant.. Det er forresten en rolig og fin hobby, krever lite energi. Har jo laget litt hjemmesider siste årene, men synes det også er et pes for tida.. det meste blir lagt på is. Men en eller annen liten hobby som er rolig og du kan pusle på med fra senga evnt. om du ligger mye. Synes det er ok med litt variasjon, blir fort sliten og lei. Skravle litt på forum kansje (har ett jeg også om du har lyst innom, er der lite selv da, har litt pause fra mye for tida;) ) Catalysator har så bra blogg synes jeg, er flink å ta bilder og skrive om hverdagen sin så det er fint å lese. Jeg får det ikke til sånn, menmen. Nei, hjernen stopper opp her igjen, vet ikke hva mer jeg skal skrive, er ikke flink å få frem noe fornuftig:) Håper du får til noe å sysle med, og koselig å lese bloggen din i allefall:)
Ønsker deg fine vårdager:)
Det er iallefall hyggelig at du stikker innom meg! Jeg er veldig glad i å te bilder, men når man stort sett sitter hjemme så er jo motivene begrenset. Jeg har masse garn og perler, kanskje jeg burde kvinne meg opp til å gjøre noe med det?
Ta bilder skal det selvfølgelig stå.
Hei igjen:)
Kommer vel snart litt blomster ute, skal bruke zoomen flittig 
Ja, du skal se de bildene jeg tar..Blir fra soverommet stort sett da.. men har litt bedre kamera nå, så har iblant sittet ved vinduet litt og zooma meg inn på ting og tang ute. Steinrøysa nedenfor.. snødekte fjellene langt borte osv. Menmen, det er jo hverdagen.. Noe blir bra, noe ikke
Går fint å lage smykker av garn og perler. Lag en knute, tre på en perle, knute like bak perlen. Så kan du la det være åpent et lite stykke, lage knute, perle, knute. Eller bare tre perlene på tett uten knuter. Behøver ikke lås om du lager det langt. Blir litt lei det meste til tider, akkurat nå er det tannverk oppå ME-en, så orker ikke lage noe som helst. Kommer du deg til Panduro eller du kan finne de på nettet, så har de masse hobbyidèer. Lage kort f.eks. er ikke så energikrevende. Stemple eller tegne litt på de eller noe. Laga litt til jul, men er ikke så flink da.. Men noe å sysselsette seg med, blir litt kjedelig i lengden å ligge slik. Vil OPP:)
Nå har jeg jo absolutt ikke ME, men har ikke orket så mye på grunn av en annen diagnose. Strikking hjalp meg ikke, men så strikket jeg mye da jeg jobbet meg inn i diagnosen min – kanskje det har “skylden”. Det å sy derimot, det hjelper! Det går tid foran pc-en, for jeg handler alt jeg trenger på nett, og foran symaskinen har jeg en driv jeg mangler alle andre steder i livet for tiden. Kanskje det er det at arbeidet krever all oppmerksomhet..?
Får i alle fall håpe du finner noe som kan berike dagene dine, deppa vil vi ikke ha deg!
Skriv, skriv, skriv!
Dine “innholdsløse” dager er fulle av deg, og du kan formidle dem til verden på en måte som engasjerer. Du skriver så bra! Snakk med et forlag, vis dem bloggen, lag en bok av det. Ikke bare er det interessant for andre med din diagnose, eller lignende diagnoser, men for alle!
Jeg leser vanligvis ikke blogger, kom bare over denne i leting etter noe helt annet, men ble fanget av teksten. Bare tittelen “livet på solsiden– sett fra skyggen” er jo en bok verd!
Oi, monsun! Det var en hyggelig kommentar å få! Takk for at du tok deg tid!
Vil bare si at jeg liker bloggen din veldig godt, akkurat sånn som den er!
heihei!! Fant denne bloggen da jg søkte på “lag en bok”.. merkelig.
Vel, eneste jeg kommer på er scrapbooking! Har du prøvd det? Jeg er hekta..:)
Jeg kjenner mange med diagnosen ME. Jeg har det ikke selv, men jeg syns det er utrolig trist med de vennene jeg har som har fått diagnosen.. Vanskelig sykdom å forstå seg på syns jeg.
Det er så trist at de som har den sykdommen, lett kan bli ensomme.. Kanskje om du legger deg til i MSN, så vil folk se mere til deg, og du kan få noen samtaler i løpet av dagen..?
Ellers så syns jeg at du kan ha mye å blogge om selv om du “kun” er hjemme. Du kan blogge om ALT! Har du noen meninger om ting, blogg om det..:) En eller annen syk drøm, fantasi, mareritt? Blogg om det..:) Interiør, tidligere opplevelser, dine tanker rundt noe du har lest eller lært, -alt muligrart. Bloggen min er ingen spesifisert blogg, -jeg blogger om det jeg vil der og da, -veldig varierende.
Men skjønner tanken din… Lett å bli motløs.. Husk bare at å blogge ikke er noe du gjør fordi du må, men fordi du har lyst der ogda. Burde iallefall være slik..:)
Hei
Jeg kom over bloggen din når jeg søkte på noe informasjon om ME. Jeg har Me selv, har hatt det i 3 år, i et helt år kunne jeg absolutt ingenting, men nå kan jeg tutle litt rundt hjemme og gå bitte litt ut. Jeg syr litt, leser litt når jeg orker, perler smykker og gjør litt småting, og lager enkel god mat når jeg orker å gjøre litt ekstra, dette får meg til å få dagene til å gå, og føle at jeg klarer noe, og at jeg faktisk kan noe jeg også, når alt kommer til alt. Ikke glem alt du kan, ikke gi opp håpet og drømmene dine! å tro på det er viktig! Det virker som du gjør det allerede, så det er bra
Det at du blogger virker jo veldig posititvt, da får du jo gjort litt og reflektert over ting. Jeg tenkte på å blogge i en periode jeg også, menfant ut at jeg ble for dårlig av å sitte på pc’en og foran tv’en hele dagen, så gikk heller over til mer hobby ting. Noe jeg føler hjelper meg veldig.
Jeg syns hun over meg skrev noe veldig bra noe, skriv bare om alt du føler for, drøm deg vekk og snu på ting, eller rett å slett bare skriv ting rett frem om du vil =)
Virkelig lykke til! Husk å ikke gi opp, selvom alt ser håpløst ut.
Klem fa meg!